Piggtråd i halsen og brystet.
Jeg frykter influensaen men nekter og legge meg ned og godta at den ulmer i kroppen….
Jeg føler meg ikke helt på topp. Jeg har bokstavelig talt piggtråd i halsen og brystet. Jeg føler meg som en gammel dame på 90 år når jeg kommer heseblesende opp en trapp med seks-syv trinn. Jeg frykter influensaen, men nekter og la den slå inn. “Ulempen” med jobben er at vi er omringet av smitte så og si hele tiden, men det er så verdt det. Læreryrket er den beste jobben i hele verden. Jeg har nettop kommet hjem fra jobb og drikker Kan Jang, tidenes beste hostesaft som fikser det meste fra Helsekosten med begge hender og hiver inn på både C og D vitaminer. Dyna er flyttet over til sofaen og joggebuksa er på. Jeg ser frem til en daff tirsdagskveld før jeg i morgen hopper opp av sengen, frisk som en fisk og klar for forelesning.
Det blir her litt småjobbing under dyna med Bacheloroppgave før det er TV-tirsdag med blant annet Frustrerte fruer på TV2 i kveld. Jeg nekter og legge meg ned og la dette viruset innta kroppen. Jeg skal kjempe til siste slutt og starter nu! Hvorfor legge seg ned og godta det? Da blir jo ting enda verre.
Flere som kjenner på piggtråden i halsen om dagen? Tips mot bekjempelse av de sterke kreftene innvendig?













