Hva er egentlig greia med nyttårsforsetter? Hvorfor må man sette opp en liste siste dagen vært år som sjelden blir overholdt?

Jeg har aldri skjønt greia med nyttårsforsetter, og jeg har heller aldri giddet og lage en liste. Nyttårsforsetter blir sjelden overholdt. Man klarer kanskje å holde de noen uker, men så sprekker det som oftest. Man merker det på treningssentrene for eksempel. Veldig mange har et nyttårsforsett om at de skal bli flinkere å trene, så de første ukene etter nyttår er sentrene fulle, men så dabber det av etter noen uker.

Om man vil bli flinkere til ting er det selvsagt bra, men ikke lag en liste over nyttårsforsetter. Det er jo bare å bestemme seg for det en helt vanlig dag! Trening – Ja for all del, det er vel og bra, men jeg tror det er bedre og bare lage en avtale med seg selv ute å kalle det et nyttårsforsett. Det blir på en måte mindre press da, og derfor lettere å holde.

Har du nyttårsforsetter i år? Hva er i såfall dine forsetter? Jeg har som dere kanskje skjønner INGEN, og jeg er stolt av det.
Vil samtidig takke dere for det gamle og ønske alle mine herlige lesere ett riktig godt nyttår.

Den store dagen er her, en dag jeg aldri har vært spesielt fan av! Nyttårsaften er rett og slett oppskrytt!

Jeg er ingen stor fan av nyttårsaften. Den er og blir oppskrytt. Hvert år sier jeg at jeg skal streike med joggebuksa og en god film, men det blir aldri til at jeg faktisk gjør det. Ikke i år heller. Selv om jeg i fjor faktisk ble fridd til på nyttårsaften finner jeg den fortsatt oppskrytt. Det jeg mener er at det alltid er en slags “konkurranse” om å dra på den største festen, spise den beste maten, ha den fineste kjolen og drikke mest! Hva er vitsen?! Det viktigste i mine øyne er å kose seg med de nærmeste.

I år blir det derfor meget rolig her, noe jeg er veldig fornøyd med! Det kommer ett vennepar på middag, Mortens spesialitet – KALKUN med Mortens hjemmelagde fløtegratinerte poteter og grønnsaker! Vi skal spise og kose oss, se på fyrverkeri, prate og le. For første gang i mitt liv gleder jeg meg til nyttårsaften. Vi må jo feire at det er ett år siden jeg og Morten ble forlovet! Tiden har rast av gårde og neste nyttårsaften er jeg faktisk gift.

Hva er deres planer for den store kvelden?

Shoppingrunde med mamma. Vi skal på kjøpesenter og se på salget. Kanskje de blir noen ny plagg med meg hjem!

Romjulssalget er i gang og jeg samt en haug av andre gale shoppingsmennesker skal på kjøpesenter og se etter noe nytt og herlig. Jeg og mamma skal ha kosedag på kjøpesenter og jeg skal snart ut av døra! Jeg har egentlig ikke noe spess i kikkerten, men kan jo hende det dukker opp noen skjønnheter som roper navnet mitt og vil være med meg hjem.

Hva skal dere i dag?

Jeg elsker bøker, og jeg har nå startet på min tredje bok i julen. Det er avslappende og herlig og ligge som et slakt på sofaen med en god bok! Om du trenger en god bok å lese er dette boken å velge!

Jeg elsker å lese. Det er en hobby som opptar mye tid, men dessverre har jeg ikke tid til å lese så mye som jeg ønsker. Fagbøker og pensum opptar mye av tiden og derfor har jeg en god del bøker å ta igjen når jeg først har ferie!

En av mine favorittforfattere er Cecilia Samartin. Hun skriver så utrolig levende, flott og til tider trist. Hun har tidligere gitt ut tre bøker; Senor Peregrino, Drømmehjerte og Salvadorena. Tre av mine favorittbøker. Jeg ler, griner og drømmer meg bort i hennes bøker. Hun har endelig gitt ut ny bok, “Mofongo”, som jeg bare elsker. Jeg startet på den i går kveld på senga, noe som resulterte i at jeg aldri fikk sove. Jeg måtte bare lese en side til, og sånn fortsatte det.

Dette er en bok med hverdagsmagi, gode historier i historien og matretter som dufter gjennom svart blekk. Dette er en fortelling om å danse med døden og hvordan små seire bygger vakre liv. Dette er ei bok som får deg til å smile og en bok som får deg til å gråte!

Sebastian er en liten gutt som er født med hjertefeil. Han drømmer om å være som de andre barna. Han ønsker å spille fotball, løpe raskt som vind over banen og score mange mål. På grunn av hjertefeilen sin blir han sittende på sidelinja og se på de andre barna. De fleste barna lar ham få være i fred der han sitter, men en gutt klarer ikke la være å plage ham, og han får til tider med seg hele guttegjengen.

Sebastian finner sin arena på kjøkkenet hos abuela Lola. Han liker å lage mat. “Det er magi vi skaper, ikke sant, abuela?” sier han. Lola har alltid en tankevekkende historie eller et underfullt svar å gi: “Nå ja, det er avgjort en måte å se det på. Eller kanskje det er magien som skaper oss.”